{{Message}}

Inkontinens

Inkontinens betyr ufrivillig urinlekkasje. Tilstanden forekommer i flere ulike former avhengig av årsak. Ca. 500 000 mennesker i Norge opplever urinlekkasje, og 30 prosent av alle norske kvinner opplever dette i løpet av livet. Antallet kvinner som opplever inkontinens er høyere enn antallet menn.

Hvorfor opplever mange inkontinens?

Når urinblæra er halvfull, forteller nerver hjernen at den må tømmes. Da sendes urin ut i uretra, som holdes lukket av to lukkemuskler. Den indre lukkemuskelen vil åpne seg når blæren er full, og den ytre frivillig holdes stengt for å kontrollere vannlatingen. Det er bekkenbunnsmuskulaturen som sørger for at lukkemusklene virker på riktig måte. Svak bekkenbunnsmuskulatur eller forstyrrelser i hvordan hjernen og blæra kommuniserer kan gjøre det vanskelig å kontrollere vannlatingen.

Hvor ofte er det normalt å gå på toalettet?

Hvor ofte man tømmer blæren avhenger av hvor mye man har drukket, men 4-6 ganger i døgnet er vanlig. Urinblæren inneholder normalt mellom 3 og 5 dl urin før behovet for vannlating melder seg. Det er normalt å måtte på do på natten hvis du har drukket mye på kvelden eller har ligget våken en stund.

Hvis du våkner flere ganger i løpet av natten og må late vannet uten at du har drukket spesielt mye, kan det hende at urinblæren er overaktiv.

Hva er de vanligste årsakene til urinlekkasje?


I de fleste tilfeller er urinlekkasje en følge av svak bekkenbunnsmuskulatur som holder uretra lukket. Når muskulaturen blir mindre elastisk kan daglige aktiviteter som latter, hosting, løft og løp være årsaken til lekkasje. Med bekkenbunnstrening trenes muskulaturen opp. Se under for mer informasjon i artikler som omhandler urinlekkasje hos kvinner og menn.
Felles faktorer for kvinner og menn:

Overvekt

Overvekt legger ekstra press på mage- og bekkenbunnsmuskulaturen, og kan dermed føre til urinlekkasje.

Sykdom

Andre årsaker til urinlekkasje omfatter medisinske tilstander som slag, demens eller diabetes. Det dreier seg ofte om skade eller forstyrrelser i nervesystemet som hindrer signalene fra hjernen til blæren. Ved demens registreres ikke signalene. Det kan føre til enten en overaktiv blære (hyppig vannlating) eller en underaktiv blære. Det kan gjøre det vanskelig å tømme blæra helt, og dermed skapes lekkasje.

Nevrologiske skader

Parkinsons, alzheimer, ryggmargsbrokk, multippel sklerose eller hjerneskade kan også påvirke hvordan hjernen og blæren kommuniserer. Det kan resultere i vanskeligheter med å kontrollere blæren.

Urinveisinfeksjoner

Urinveisinfeksjoner kan føre til overaktiv blære. Da sender blæren feilaktige signaler om at den må tømmes raskt, uten at den er full.

Bør jeg gå til legen?

Ja – selv om mange synes det er flaut å oppleve urinlekkasjer og vegrer seg for å gå til legen, er det god hjelp å få. Hvis man oppsøker lege for å kartlegge symptomer, kan man finne årsaken til vannlatingen og få riktig behandling.

Mediq har også et sterkt faglig sykepleierteam, produktspesialister og dyktige produktveiledere som kan hjelpe til med å finne den beste løsningen for deg. Kontakt oss gjerne for veiledning.

Hva kan jeg gjøre selv?

Den enkleste løsningen, og ofte den eneste behandlingen som trengs er blæretrening. Da trener du opp blæren til å holde på urinen lenger før du går på toalettet. Ved hjelp av et treningsprogram der du forlenger tiden til neste toalettbesøk, tilvenner urinblæren seg til å holde på et større volum før den tømmes.

Kilder

nhi.no, rb.no, wellspect.no

Inkontinens blant kvinner

Inkontinens er svært utbredt blant kvinner, og hele 30 prosent av alle kvinner opplever urinlekkasje i løpet av livet. Flere kvinner enn...

Les mer

Urinlekkasje hos menn

Én av fire menn over 40 år opplever urinlekkasjer, mens dette sjelden oppleves blant yngre menn. Typen inkontinens kommer an på...

Les mer

Sår hud som følge av urin og avføring

Inkontinens rammer både kvinner og menn, og én av tre kvinner opplever inkontinens i løpet av livet. Urin og avføring kan lett irritere huden...

Les mer